Hvis du bare er interessert i å bestille gratis prøvebehandling, kan du bruke kontaktskjemaet til høyre.

Mesteparten av behandlingsapparatet i Norge har hatt lite erfaring med denne type lidelse. Grunnen til dette er at vi har bodd i et rolig hjørne av verden uten krig og konflikt. Selv om vi også har hatt soldater som har fått posttraumatisk stress etter å ha vært i Libanon, Afganistan eller på Balkan, har vi ikke hatt fagmiljøer som har vært gode nok for denne type lidelse. Behovet for bedre kvalitetssikring av behandlingen av denne lidelsen eksploderte etter terroren i Oslo og på Utøya i 2011. Et land som USA har mye lenger tradisjon for denne type behandling, nettopp fordi de har hatt soldater involvert i konflikter rundt i hele verden. Derfor har det vært avgjørende for oss å bruke kunnskapsbasene i USA sammen med egen klinisk erfaring. Vi tror at vi oppnår enda bedre resultater ved å kombinere behandlingsmetodene fra behandlingen av flere lidelser for å oppnå sterkere behandlingseffekter. 

En av de typiske symptomene med posttraumatisk stress er de såkalte "flashbackene". Det er kortvarige visuelle bilder som skyldes at man assosierer noe i en bestemt nåtidsopplevelse med en tidligere traumatisk hendelse. Et eksempel kan være at man står sammen med venner eller venninner i en Mc Donaldskø. Plutselig smeller et barn en ballong. Det utløser intense visuelle bilder av at venninner faller etter skudd eller at noen skyter på deg med en halvautomatisk rifle. 

Et annet eksempel kan være at en som blir intimt befølt av sin partner ser visuelle flash av en tidligere seksuell ovegriper.

Felles for begge disse sitasjonene er at de kortvarige visuelle bildene aktiverer amygdala, som er den delen av hjernen som er involvert i følesesmessig aktivering. Dette setter i gang produksjon av stresshormoner fra det endokrine systemet i binyrebarken. 

Problemet er at ved veldig sterke traumatiske opplevelser vil man oppleve for stor aktivering av det endokrine systemet når man skal gå inn i traumet for å bearbeide. Det betyr at produksjonen av stresshormoner (for eksempel adrenalin og kortisol) blir så høy at reaksjonen på dette forsterker traumet. Man får noe som kalles additiv angst, som kan beskrives som angst + angst +angst osv. Med andre ord; hver gang man går inn i traumet vil angsten for traumet bli større. 

I andre artikler om angstlidelser har vi snakket om at man i en viss grad kan unngå additiv angst ved å akseptere angst. Men en angstfyring på for høyt nivå vil være umulig å akseptere fordi reaksjonen oppleves som uutholdelig. Et overført bilde på dette kan være å prøve å akseptere smerten ved å holde hånden inn i et brennende bål............Resultatet er at behandlingen ofte mislykkes. 

Dette har vi langt på vei løst i våre behandlingsmetoder av denne lidelsen. Det kan være fornuftig å bruke medisiner som reduserer produksjonen av disse stresshormonene. Da vil man oppnå at angsten kommer ned på et nivå som gjør det mulig å begynne å eksponere for selve traumet. I tillegg kombinerer vi metodene over med å avbryte eksponeringen med en sterk lukt av mentol eller tilsvarende før aktiveringen blir for stor. De visuelle bildene  begynner produksjon av stresshormonene adrenalin og kortisol. Ved å distrahere hjernen med lukten, vil hjernen få problemer med å prosessere både de visuelle bildene og lukten samtidig. Ved å veksle mellom lukt og traumeeksponering eksponerer man gradvis som å skrelle en løk. Man oppnår kontrollerte reaksjoner og unngår dermed additiv angst (angst for angst for angst osv.). Da blir det også enklere å skape ny virkelighetsforståelse i forhold til livet her og nå. 

I tillegg bryter vi emosjonell ressonering ved å trene på å unngå at angstnivået beviser at de visuelle bildene er sanne. Dette gjør vi ved å få klienten til å se at angsten og flashene ikke har noe med hverandre å gjøre. Det vil også hemme angstfyringen. 

Ved traumer fra seksuelle overgrep må vi også rehablitere seksuell funksjonering i tillegg til behandlingen av traumet. Det innebærer terapi i forhold til kroppsbilde, egen seksualitet og seksualitet i forhold til eventuell partner. Vi tilpasser selvsagt all terapi i forhold til individuelle behov. Utfordringen er at partneren ofte er en nøkkel i denne rehabliteringen.  Ved en partner med på laget kan man øke terapieffekten med rollespill hvor den som har opplevd overgrep får ha full kontroll ved intimitet. Dette er for å hindre trigging av ovegrepsflash. Videre rehabiltering handler selvsagt om å eksponere for å gradvis gi fra seg kontroll ved at den andre får ta mer initiativ.  Slike rollespill gjør det nødvendig med åpenhet om noe mange holder hemmelig på grunn av skam. Men resultatet er en frigjøring og opplevelse av en ny verden når de er ferdige med terapien. Man kan også oppleve at de blir mer sammensveiset som par. Å forandre tankegang i forhold til skamfølelse etter overgrep er selvsagt en del av terapien.

Men kan ikke alle gjøre denne terapien uten veiledning av terapeut, spør du kanskje. De fleste av  oss er avhengig av at en annen faglig kvalifisert person kan observere oss, fordi denne obsevasjonsevnen (metakognisjonen)ikke er tilstrekkelig når det handler om oss selv. Selv ikke for terapeuter. Men terapien går også ut på å styrke din egen observasjonsevne for å kunne bli mindre og mindre avhengig av terapeuten.

Kontakt oss for 90 minutts gratisbehandling av postraumatisk stress(PTSD). Fyll ut kontaktskjemaet til høyre, eller ring 917 26 373. 


Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+
Kontakt oss for 90 minutts gratis kognitiv terapi
Prøv oss på skype eller kom til terapikontorene på Lillestrøm eller Neskollen i Akershus. Fyll ut skjemaet og klikk send! Du kan også ringe eller sende SMS på telefon nr +47 917 26 373. Pårørende kan ikke be om time på vegne av andre, med mindre det gjelder barn under 16 år.
Skriv inn ditt navn
Skriv inn din e-postadresse
Skriv inn ditt telefonnummer
Skriv en melding


Innhold ©2016 Global University. Webdesign ©2016 Web Norge